28. Desember …
Catalyzator skriver til . . .
Mamma ! . . . Jeg håper du og Pappa har det godt og at dere er sammen igjen akurat som bildene deres står ved siden av hverandre her på skrivebordet mitt. Det er nå over 22 år siden Pappa ble borte og straks runder det ett år siden din tid her var over. Jeg vet du savnet han hver eneste dag.
Mamma ! . . . Jeg tenner et nytt lys i adventslysestaken din, den med hjerter og plasserer den på din gamle vedovn i det store tomme huset nede i skogen som du og Pappa bygde, huset virker ikke så kaldt og tomt lenger når jeg tenner lys der og jeg gjør det stadig oftere nå i mørketiden.
Mamma ! . . . Gularsj , som du var så veldig veldig glad i, den mykeste kosebamsepusen med alle de underlige spilloppene, han ligger på skrivebordet ved siden av PC’n og bruker bokstabelen som hodepute mens han holder meg med selskap her jeg sitter og minnes.
Mamma ! . . . i dag skulle vi feiret din dag , den åttitredje årsdagen din , sånn ble det ikke men jeg feirer den for deg.
Takk for at du er Mamma’n min !
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
OPPDATERING:
Å besøke kirkegården i nattemørket hadde jeg aldri trodd at jeg skulle gjøre frivillig . . .
Selv om det er ganske mye gatelys rundt omkring og til å med noen mindre slike inne på selve gravlunden så er ikke dette noe jeg har påtatt meg å gjøre i nattemørket før og da jeg parkerte på utsiden begynte jeg å undres på om jeg hadde kjørt den lange veien uten å klare det jeg var der for å gjøre.
Jeg hadde heldigvis husket å ta med meg ei god lommelykt og det kom godt med i den snøløse svarte vinternatten. Det var veldig mørkt . . . men da jeg med litt strev i kulingblåsten fikk tennt de to faklene , en for Mamma og en for MorMor som ligger i samme grav, så følte jeg bare fred og trygghet og jeg hadde klart noe jeg aldri hadde drømt om å tørre å gjøre alene i mørket noen gang !
Mamma ville nok flira litt av meg hehehe hun forsto liksom aldri det der med å være “mørkeredd” og selv vokste hun jo opp med denne gravlunden som nærmeste nabo og var nok ikke på langt nær så skeptisk til gravlunder , kirkegårder og mørke nattegater som jeg er.
Både den hvite lyngen og det grønne bardekket jeg vinterdekket graven med tidligere i høst lå like fint og jeg kunne kjøre hjemover igjen med tanker om vel utført siste gravbesøk i år.
Vakkert gravsted, og bildene ble så stemningsfulle. Flink er du, rett og slett 🙂
Kjære MT og Kjære Ingar !
Tusen takk for varme og gode ord og for trivelig følge gjennom 2013. En vakker dag sitter vi å deler tanker over en ekte kaffekopp også det er jeg helt sikker på 🙂 Gode klemmer til dere begge og ønsker om en fredelig feiring og overveldende lykke i det nye året !
Du skriver så fint om foreldrene dine, det er godt å lese! Jeg har også gode minner etter foreldrene mine og kan fortsatt ta meg i å tenke på moren min som gikk bort for 29 år siden.
Så vil jeg takke deg for året som har gått og alt du har delt her på bloggen!
Så fint eit innlegg Catalyzator. Å sakne nokon er liksom litt fint også, fordi det betyr at ein har vore og er glad i denne personen. Å “samtale”med denne er også litt fint synnest eg, berre ein ikkje får enige svar heile tida 🙂
Eg har det litt slik med Vårherre 🙂
Mor mi lever enno. Du minner meg på å ta vare på øyeblikka vi har. Far min døydde for over 20 år sidan-Når noko nytt hender i livet mitt, noko nytt av betydning, ja så er eg der og fortel han det,på eit vis.
Gravstader er noko med det finaste eg veit. Ro og fred. Vakkert når lys skin på graver. Men eg forstår at det er litt utfordrande å vere der nattestid 🙂
Ynskjer deg ein god dag.
Marieklem
Tusen takk for koselige ord Malene
Jeg klarte å få stellt gravplassen i dag ! ! ! to fine lys tente jeg og det så vakkert ut i nattemørket (oppdaterer med foto nå straks) jeg er nok litt “barnslig” når det kommer til Mamma og Pappa ,,, de er ofte i tankene mine og jeg “prater” med dem når jeg føler for det liksom, jeg føler jo at jeg kjenner dem ganske godt og vet når de ville vært uenig med meg og når de ville blitt glade så det føles liksom riktig på sett å vis å fortsette samtalen selv om de ikke er her lenger. Ja, sånne høytidsdager er tunge og fysisk slitsomme når en både er svekket helsemessig men også alene om alt. En ønsker jo å ha det litt hyggelig rundt seg men jeg får mye trøst av å lage til advent, jul og annet slikt her på bloggen, at virkeligheten ikke er like fin er liksom ikke så nøye fordi da sover jeg jo for det meste hihihi 😀 GODT NYTT ÅR om noen få små døgn nå !
Du skriver så nydelig om din Mor at jeg kjenner det i hjertet hvordan du savner henne i livet ditt. Jule og nyttårsdagene kan være harde når man ikke klarer å delta pga helsen, men du er virkelig sterk som holder motet oppe tiltross for savn og helseproblemer. Sender deg varme tanker og håper dagene blir lettere på nyåret