22. Januar 2013 …
Catalyzator og tanker om minnestunden …

På en måte var det godt at det gikk hele to uker fra Mamma døde til minnestundsdagen. Jeg hadde fått tenkt mye og “samlet” både kropp og tanker til å stå dagen ut i ære for Mamma og tro mot hennes liv og samtidig møte det som måtte møtes på en slik dag.

Det kom langt flere blomstrende “siste hilsener” og mennesker som ville vise Mamma den “siste ære” enn jeg hadde forventet. Gode nære venner og bekjente fra livet på Hvaler, Familie og venner fra Sarpsborg, Langveisfarende fra norges hovedstad, Naboer og venner fra småbrukstilværelsen i Rygge og blomsterhilsener fra både Danmark og Spania.

Det ble mange ansikter som kondolerte efter at Båren reiste videre til sitt siste stoppested i Sarpsborg hvor hun nå “arver” sin Mor’s gravsted på gravlunden der som var nærmeste nabo til barndomshjemmet i St.Mariegate. Det var faktisk en så stor glede å se alle disse menneskene som ville vise Mamma den “siste ære” at det jaget bort både den uendelige tristheten og tomheten jeg har kjent på nå i fjorten døgn … det ble en god opplevelse å dele denne dagen med så mange flotte mennesker og mine egne barndomsminner ble levende for hvert eneste håndtrykk og varme klem.

Blomstene fra Minnestunden ble samlet og stablet inn i Mammas bil og en veninde ble med meg som uvurderlig hjelpende hånd og vi kjørte til Sarpsborg for å legge alle disse på Mammas “minnegrav” der hennes Mor har ligget siden 1944. Det var rart å se gravplassen uten gravstenen … den er til vask-rens og gravering og vil være klar når dagen for urnenedsettelsen kommer til våren. Graven ble overveldende “vakker” med blomsterprakt en elsket Mamma verdig !

Efter å ha takket JA til litt mat og en kaffekopp hos veninden på veien hjemover igjen reiste jeg hjem til stillheten i skogen.

Kvelden ble behørig tilegnet Mammas minne i stillhet .