24. Mars 2013 …
Catalyzator måtte gi opp …
Overdreven utnyttelse av en syk og sliten kropp som ble puffet steg for steg videre endte i at det totale kaos etablerte seg med fryktinngytende overtak i garasjeheimen i huttiheitaskogen. Alt hva het “normalt grunnleggende behov” måtte ignoreres for å fullføre det påbegynte og resultatet vil nok plage kroppen i lang tid. Det positive med dette er opplevelsen av å ha greidd noe og at det fremdeles er en ekstrem mobiliseringsevne å finne om en bare leter dypt nok og tar seg (relativt) god tid.
En 70 kvadratmeters leilighet med boder og veranda og svalgang , fyllt med et helt livs minner og mengder med ting for å kompensere for et stadig mer innskrenket liv hos min Mor er nå tømt, ikke en smule finnes igjen der og jeg vet at jeg har fulgt min Mors ønske om å ikke overlate oppryddingen av hennes liv og eiendeler til fremmede og det føles som en seier. At min egen 60 kvadratmeters garasjehule nå ser ut som et flyttelasslager og diverse større møbler er plassert under en pressening i carporten utenfor er av mindre bekymring.
Strikkingen går unna … Jeg har nå ganske god kontroll på strikking med både rundpinner og strømpepinner , rettstrikking , vrangstrikking , fellinger og perlestrikk med ymse antall masker både her og der … Men det går nå på tampen av restegarnet etter min Mor og det er jo litt bra på en måte, en utnytter resursene til den minste tråd og lærer ikke bare å strikke men en får en uvurderlig erfaring i å komponere med ulike farger og ymse kvaliteter og tykkelser for å få et nogenlunde bra resultat., men også litt trist … det blir jo ikke så spennende å strikke av nyinnkjøpte nøster til spesifikke formål ? hvor er utfordringen liksom ? Joda… om en ønsker seg et bestemt strikkeplagg så er det jo garantert morro , men for meg er foreløpig strikkingen en utfordring i hvordan man utfører arbeidet og hva en kan bruke det garnet en har til , ikke bestemte strikkeplagg , og små nøster med ymse typer restegarn er en del av den gleden arbeidet gir meg 🙂 Jeg drømmer om restegarn …
Det har blitt 6 par raggsokker av restegarn … det første paret ble alt for små men de andre 5 passer mine egne føtter og jeg føler meg ganske tilfreds med arbeidet 🙂 Noen er høye og noen lavere men det de har til felles er at de består av en mengde små restenøster (og dertil massivt anntall tråder å feste) som lå igjen etter min Mors strikkearbeider. Det siste paret er nesten selvlysende i mørket hehehe det må være superraggsokker for en som liker å se sine egne føtter i kveldsmørket når en snubler fra stua og inn på soverommet ? hihihi 😀
Våren nærmer seg selv om det ennå ligger litt gjenstridig snø/is igjen og fuglepippene nyter godt av ekstra mat i påvente av at vårforsyningene dukker opp i naturen. Titter du nøye på bildet vil du se at det egentlig er luringen Mikkel jeg har forsøkt å knipse fra min post i garasjehula men det er ikke så lett å zoome gjennom tre lag kobla glass med skjelven hånd …
Mikkel klarte ikke å lure seg ubemerket frem til det han anså som et matfat …
Catalyzator ønsker alle Fuglepipper og alle Mikkeler og samtlige lesere en vakker og fin vår 🙂
Åh, du har jo reven på besøk òg, den sku eg gjerne hatt bilde av 🙂 Mye du har hatt å jobba med, imponerende, og veit det kosta. Men noe må ein bare gjøra. Har vert fint å titte innom deg i kveld, men vondt å lese òg. Masse gode tanka til deg med ønske om gode daga framover. God klem fra meg 🙂
HeiHeiHei Malene , Femice og MT
Jeg er sååååå glad for de koselige kommentarene dere legger igjen til meg her i dagboka mi 🙂 Desverre har dagboka blitt forsømt lenge nå, formen i kroppen er ikke god og jeg har litt trøbbel med å holde meg “oppegående” men det går fremover og jeg tror nok at stabilere tider kommer i takt med at våren bryter seg frem utenfor glugga mi 🙂 God Vår-Klem til dere alle og ennå ett stort takk for koselige hilsener i kommentarfeltet 🙂
Eg er imponert over deg, både med ryddeprosjektet ditt og med strikkeprosjektet, verkeleg store jobbar.Håpar at du kjem deg til att relativt fort, det fortjener du tenkjer eg :)Reven var jammen meg fin. Har aldri sett ein i liv levande tilstand.Ynskjer deg ei god påskeaftan.Marieklem
Hei hei :)Titter innom for å se hvordan det står til og si GOD PÅSKE !!Strikking er gøy. Har ikke hatt tid til det på mange år jeg…..Femklem sendes til damen i skogen!
En fortsatt riktig God Påske ønskes deg også:) Må bare fortelle deg at jeg ble så inspirert av strikkeprosjektet ditt at jeg nå har lette frem strikkepinner og garn fra innerst i husets roterom. Nå skal jeg jammen prøve meg på for lengst glemte strikkekunnskaper fra barneskolen i de glade 70’årene 😉 Her har det også vært en knallhard runde med influensa som varte i flere uker. Da kjente jeg at det er mulig å ha enda mindre energi enn vanlig…Kunne nok hatt litt å lære av energidisponeringen din. Jeg tenker ofte at jeg bare må gjøre ting ferdig når jeg er igang, itillfelle de neste ukene er i verre tilstand enn en “ok” dag. Litt sånn nå eller aldri, vettu:)
HeiHei Malene og GOD PÅSKE
Ja… jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare det men det tok jo også over 2 hele måneder så en kan trygt si at jeg utviste ekstrem “steg-for-steg” forsiktighet. Etter at jeg kom i mål var jeg sikker på at hvis jeg nå holdt samme aktivitetsnivå fremover skulle jeg kunne klare meg langt bedre enn på mange år, men så ble jeg innhentet av influensa og fallt totalt i grøfta desverre. Strikkingen er god terapi 😀 frustrasjon over elendig kropp fordufter når en kan være kreativ og samtidig lærer noe nytt. Jeg merket det ekstremt kraftig da influensaen gjorde meg totalt ubrukelig noen døgn hvor selv det å strikke var helt umulig. Strikketingene er ikke så “fine” i nærsyn men bildene ser jo bra ut hehehe og jeg blir flinkere etter hvert 😀 Det viktigste er uansett å gjøre litt nytte for seg og jeg fortsetter min Mors tradisjon samtidig som jeg har et hav av nytt å lære meg videre i strikkeverdenen. Jeg ønsker deg en vakker og fredelig Påske 😀
Helt utrolig hvordan du har klart alt dette på egenhånd. Håper virkelig du klarer å la kroppen få sårt tiltrengt hvile en stund fremover. Jeg har selv hatt en periode med store utfordringer på familiefronten nå, og i forrige uke sa det bare helt stopp:( Totalkræsj i hele kroppen. Ta vare på deg selv, også satser vi på litt godt og varmt vårvær og ny energi i massevis. Ps. For en imponerende mengde fine strikketing du har produsert. Hatten av for deg 🙂